Kategorier
Vedlikehold

Blåved

Blåved oppstår når sopp misfarger treverket. Blåved oppstår som regel like etter felling av treet, dersom treet ligger en stund før videre transport. Det kan også oppstå senere, for eksempel ved fuktig lagring av treverket. Forekommer oftest på furumaterialer.

Blåved svekker ikke konstruksjonen, men skjemmer treverkets overflate og gjør det mer utsatt for fuktighet.

De fleste blekemidler for tre virker slik at de oksiderer de fargede bestanddelene i veden og bryter dem ned til mer eller mindre fargeløse forbindelser. Den aktive komponenten i disse blekemidlene er oftest hydrogenperoksid, som er å få som en 35% oppløsning. Hydrogenperoksid er ganske stabilt i nærvær av visse syrer, men kommer det i kontakt med alkali, blir det spaltet til oksygen og vann. I spaltings-øyeblikket opptrer oksygenet i en spesielt aktivt form (atomært oksygen), og det virker da kraftig blekende. Disse forhold benytter vi oss av ved bleking. Vi lar peroksid og alkali reagere med hverandre i selve veden. Den kraftigste virkningen får vi ved å bruke kaustisk soda, for eksempel etter denne oppskriften:
1. 15% kaustisk soda i vann
2. 35% hydrogenperoksid
3. 15%eddiksyre i vann
Middel nr.1 smøres på (ved kraftige flekker av for eksempel blåved stryker vi to ganger med 10-15 minutters mellomrom) og får tørke helt, gjerne natten over. Nå påfører vi middel nr. 2 og lar det tørke helt inn. Påføringen gjentas til ønsket virkning er oppnådd. Vi vasker godt med vann, og etter tørk nøytraliserer vi med middel 3. Til slutt vasker vi grundig med vann. Dette blekemidlet er svært kraftig, og selv ganske sterke blåvedflekker blir borte. Eventuelt må prosessen gjentas.

Et enklere om ikke fullt så kraftig bleikemiddel er:
1. 35% hydrogenperoksid
2. Konsentrert ammoniakk, ca. 25%
Vi påfører peroksid og lar det trekke inn i veden. Deretter påfører vi ammoniakken, og det hele får tørke inn. Behandlingen kan gjentas etter et par timer hvis ønskelig. Etter tørking, oftest nok over natten, er blekingen ferdig. Vask eller nøytralisering trengs ikke, og treet kan overflatebehandles.
Gir dette midlet for kraftig bleking, kan vi tynne løsningen ut med vann. Vi kan også blande peroksid, vann og ammoniakk (for eksempel i foholdet 20, 20, og 2 deler), men blandingen må da brukes straks, ellers taper den seg.
Noen bleker med peroksid uten å etterbehandle med ammoniakk og mener at bare de lar treet tørke ca. 48 timer etterpå, får det ingen ulemper. Dette er ikke rigtig, for særlig ved overflatebehandlinger etterpå er det stor fare for at vi får blærer i lakken. Ettervasking med ammoniakk er derfor viktig.
På grunn av de kraftige, alkaliske løsningene er de nevnte blekemidlene litt vanskeligere å bruke på eik og andre treslag med mye garvesyre. Til slike treslag anbefales:
1. 35% hydrogenperoksid
2. 625 g vannglass
55 g 25% ammoniakk
290 g vann
Først påfører vi hydrogenperoksid og lar den trekke inn i veden. Deretter påfører vi middel nr. 2. Det legger seg en hinne av vannglass over veden, og den hindrer til en viss grad det avspaltete oksygenet i å forsvinne, slik at blekevirkningen blir sterkere. Etter fullstendig tørking, skraper vi vannglasshinnen av, og pusser bort restene med sandpapir.
Natriumhypokloritt er også et sterkt oksiderende blekemiddel, som blant annet blir brukt i husholdningen til å bleke tøy (Klorin). Husholdnings blekemidler er ofte svært sterke, og må fortynnes med vann før bruk, også til bleking av trevirke. Blekevirkningen blir sterkere hvis vi setter til litt soda. Etter blekingen nøytraliserer vi med svak eddiksyreoppløsning. Hypokloritt egner seg godt til å fjerne blåvedflekker, men den virker langsomt, og blir derfor ofte brukt sammen med fortykningsmidler (for eksempel tapetklister).
Til fjerning av metallmisfarging på eik og andre garvesyreholdige treslag kan man bruke oksalsyre, fosforsyre eller sitronsyre.
Bleking av flekker er vanskelig å foreta slik at man unngår skjolder. Er det kraftige flekker som for eksempel blåved, kan vi bleke dem først, og når de er helt borte, bleker vi hele flaten. Bleker vi finerte flater eller sammenlimte deler, må vi forvisse oss om at limet er tilstrekkelig vannfast.
Disse blekemidlene kan også brukes på f.eks teak. Blir fargen for grå, kan teaken få en gulbrun fargetone ved at vi beiser med en svak løsning av kaliumdikromat i vann, 0,5 – 3%, alt etter hvor sterk fargetone man ønsker. Tre som er blekt etter disse metodene, kan uten problemer beises og lakkeres, såfremt blekingen er ordentlig utført.
Ved blekingen av furu kan vi oppnå en svært lys og pen farge, men ved påvirkning av lys og luft vil treet forholdsvis snart blir gult igjen. Gulningen kan i noen grad motvirkes ved at vi lakkerer med en lysbeskyttende lakk.
Både hydrogenperoksid, kaustisk soda, eddiksyre og amoniakk virker etsende på metaller. De må derfor oppbevares i kar eller flasker av glass eller plast. Til påføringen må du ikke bruke pensler o.l. som har deler av metall. Bruker vi koster til påføring, må de har bust som tåler løsningen.

Forsiktighetsregler
Disse blekemidlene angriper huden sterkt, og man bør absolutt bruke gummihansker og vernebriller under arbeidet. Har man fått sprut på hendene, vaskes det av med vann. Følgende nøytraliseringsmidler kan også brukes:
Mot kaustisk soda og sterk ammoniakk: Løsning av borsyre i vann eller sitronsaft eller en meget svak eddikløsning.
Mot sterk eddiksyre: Såpe og vann, natronløsning, svak ammoniakkløsning.
Mot peroksid: En løsning av natriumbisulfitt i vann. Har du fått peroksid eller lut i øynene, må du skylle dem med rikelig vann og helst søke lege.

Kategorier
Vedlikehold

Hakk i trebordet

Hvis du har fått et mindre hakk i et trebord kan du, ved å være litt rask, forhindre at det blir værende der.
Dette kan du prøve:
– Hell litt vann over med en gang. Treverket vil trekke det til seg og svelle ut igjen.
– Fukt en klut og legg den over hakket. Stryk lett over med et damstrykejern. Pass på så du ikke lager svimerke i bordet istedet.

Kategorier
Ut på tur

Tyrifakkel

Tyrived er tørr furuved fra stubber eller stokker, med sår på som er full av harpiks. Tyri er lett å kjenne på lukten og brenner godt, selv om den er våt. Kvistfestene på halvråtne furuer er også fulle av harpiks. Tyrifakkelen er den eldste lyskilden vi kjenner. Spikk eller hugg tynne lange pinner/fliser av tørre fururøtter eller stammen av tørre furustammer.
Bunt pinnene sammen til en tykk kvast og sett fyr på den. Den brenner fort med mye røyk og sot, men skaper flott stemning. Som nødlyskilde er ikke tyrifakkelen det beste hjelpemiddel. Den blender deg som regel like mye som den lyser.