Nordlys

Nordlyset oppstår når partikler fra sola kommer i retning mot jorden. Det er et velkjent fenomen i dette jordas grenselag mot det interplanetare rom. Tilstand og prosesser her er sterkt knyttet til sola gjennom dens stråling og utstrømning av elektriske partikler.

Aktive nordlysfenomener er avhengige av aktiviteten på solen. Sola slynger ut enorme gasskyer (solvinden) av varierende styrke, og iblant er det stormer. Kraftig aktivitet på sola kan gi opphav til meget kraftige nordlys tre til fire dager etterpå.

Jorda er omgitt av et magnetisk felt – magnetosfæren – som (heldigvis) beskytter mot mange av de høyenergetiske partiklene. Men en del partikler kommer altså gjennom det beskyttende «skjoldet, » og gir opphav til nordlys.

Nordlys og sydlys opptrer i de tynne luftlagene 90 – 700 km over bakken nær nord- og sydpolen.

Det internasjonale navnet på nordlys er aurora. Det ble første gang brukt for ca. 400 år siden. For å skille mellom himmellyset på den nordlige og den sydlige halvkule, blir de kalt henholdsvis aurora borealis og aurora australis. Den korrekte oversettelsen av aurora borealis er «den nordlige morgenrøden». Selv om denne betegnelsen på nordlyset er misvisende – morgenrøden er jo ikke det samme som nordlys – er det aurora-navnet som fortsatt brukes i all internasjonal forskningslitteratur.

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

Lufttrykk

Med lufttrykket mener vi vekten av den luftsøylen som er vertikalt over det stedet lufttrykket måles. Gjennomsnittlig er vekten av luften over en m² omkring 10 tonn ved havets overflate. Lufttrykket avtar raskt med høyden. Enten man har et barometer på hytta, på fjellet eller i båten bør lufttrykket innstilles på hva det ville være ved havets overflate.

Noen har et barometer på armbåndsuret, men her vil lufttrykket endre seg straks man forandrer sin høydeposisjon i terrenget. Et slikt barometer kan bedre benyttes som høydemåler (altimeter) på fjellturer. En millibar (mb) endring i lufttrykket betyr da en høydeendring på ca. 8 m.

Vanligvis forbinder man lavt lufttrykk med dårlig vær (skyer, nedbør, vind) mens høyt trykk forbindes med pent vær (sol, klarvær, lite vind). Dette er ikke alltid tilfelle, men det som er det avgjørende er lufttrykkforandringene – eller tendensen – over tid. Synker lufttrykket raskt – kanskje 10 mb på tre timer – går det mot dårligere vær. En rask stigning av lufttrykket kan vise at det dårlige været har passert og man kan forvente en bedring i været. Et skikkelig høytrykk med stabilt vær over lengre tid har gjerne bygget seg opp over noe tid (flere døgn). Et slikt høytrykk kan holde seg i flere uker.

I et lavtrykk har man oppstigende luft som danner skyer. I et høytrykk har man nedsynkende luft som virker skyoppløsende.

På den nordlige halvkule går luftstrømmmene alltid med klokken ut av et høytrykk, og mot klokken inn i et lavtrykk. På den sørlige halvkule er det derimot motsatt; høytrykk går mot og lavtrykk med klokken.

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 1.0/10 (1 vote cast)

Lyn og torden

Lyn
Lyn er ikke noe annet enn en vanlig gnist, men det er én stor forskjell i forhold til det vi vanligvis forbinder med en gnist: Gnisten i et lyn er mye lengre. Lynet oppstår når spenningen mellom et område med positiv elektrisitet og et område med negativ elektrisitet i atmosfæren blir så stor at det utløses en gnist mellom de to områdene.

I naturen kan lengden på lynet bli svært stor: fra noen hundre meter til flere titalls kilometer. Lynet kan utløses mellom to områder innenfor samme sky, mellom to forskjellige skyer, eller mellom en sky og bakken. Bare 1/3 til 1/4 av alle lyn treffer bakken.

Mekanismen som fører til at det blir ulik ladningsfordeling inne i skyene står i forbindelse med dannelsen av nedbør i skyene. Når det dannes nedbørpartikler og disse vokser, skilles også positiv og negativ ladning fra hverandre. Som regel blir det slik at den positive ladningen samles høyt oppe i skyen, mens den negative ladningen samles nede.

Torden
Tordenen oppstår som et resultat av at lynet varmer opp luften. I den kanalen som lynet går i varmes luften plutselig opp til flere millioner grader. Når luft varmes opp utvider den seg. Når det lyner skjer denne utvidelsen veldig fort. Når lynet er slutt (et lyn varer bare et kort øyeblikk), avkjøles luften raskt og trekker seg samtidig raskt sammen. Den raske utvidelsen og sammentrekningen forplanter seg ut fra lynkanalen i alle retninger og det er denne «sjokkbølgen» som vi oppfatter som torden.

Lyden beveger seg med en fart av ca. 1000 km/t eller ca. 330 m/s. Det betyr at ved å telle antall sekunder fra lynet sees til det høres, kan man finne ut hvor langt unna lynet er. Tar det tre sekunder fra lynet sees til lyden høres er man ca. 1km unna. Grunnen til at det som regel ikke bare høres ett smell, men en ganske lang rumling, tordenen «ruller», er at lyden fra forskjellige deler av lynkanalen kommer fram til øret på forskjellige tidspunkter. Lynet kan være flere km langt.

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 6.2/10 (6 votes cast)